TUREVENTYR

Rago Nasjonalpark - På tur i paradis

2010-08-26T21:45:00.000+02:00

I flere måneder har vi snakket om å dra inn i Rago Nasjonalpark, vi har vært fristet av flotte bilder av mektig natur og velskrevne artikler fra området, og endelig passet det både for Bjørn og meg. Timingen kunne heller ikke vært bedre, en skyfri himmel og temperatur på rundt 20 grader gjorde at vi både kunne overnatte under åpen himmel og bade i krystallklare fjellvann.

Dette blinkskuddet av Bjørn er foreslått som Lano ungen 2010, lano er jo som kjent både for liten og stor…

Terrenget i Rago er temmelig tøft, bare de merkete stiene er slitsomme å gå på, det er mye opp og ned, hindringer som må passeres og noe som nesten kan beskrives som klatringer enkelte plasser.

Skal du bevege deg i et området utenom de merkete stiene bør du studere kartet nøye, litt erfaring med kart og kompass er egentlig en selvfølge, her er det fort gjort å gå seg fast i noen stupbratte fjellsider. Vi valgte å gå fra stien et stykke fra Ragohytta og mot Sølvskarvatnet, vi tok oss god tid og så an terrenget, da gikk det greit.

Den store fiskelykken hadde vi derimot ikke, i løpet av turens 4 dager var det bare to bitte små ørreter som ville la seg lure, de var også så små at de bare ble sluppet ut igjen, vi hadde uansett mat nok med oss. I Rago er ikke fisket det viktigste, men naturen i seg selv. Uansett hvor du går i parken blir du bergtatt over alle de flotte fossen, fjellene og alle de andre detaljene i landskapet.

I mine øyne er dette en av de vakreste områdene i landet vårt, og et besøk kan anbefales på det varmeste.

-Espen-

Børgefjell 2-7 August

2010-08-09T15:48:00.000+02:00

Starten på årets sommertur nærmet seg. Siste hånd å pakkingen ble utført og Mandag 2. August møtes Bjørn-Sigve, Marianne og Espen på Trofors stasjon, og biler inn siste 8 mil mot innfallsporten til Børgefjell. Været har vært en stor interesse siste uken men det virker som om alle værmeldere er like usikker som oss. Det vi raskt kunne konstatere var at innsekter var kraftig tilstedet, frem med myggolja!

Første kvelden ble ikke så lang, men dog tung. Vi startet 23:00 og etter 300 høydemeter, 5 km, en stykk fot helt ned i et gjørmehull, ble OL- i rask teltmontering og ned i soveposen i 3 tiden på natta.
Det ble en sen morgen før vi kom oss opp Tirsdag, men på en sen formiddag gikk kursen videre mot tiplingelva (over) og vestre tiplingen. Turen gikk nå 200 høydemeter nedover igjen, gjennom myr og kratt, så ikke det helt store terrenget enda. Brua over tiplingelva var en spennende affære, det svaiet godt midt på så ingen vits å gå fortest mulig. Ingen kjempedistanse idag heller, men terrenget gjorde turen til en svett affære, og tidlig på kvelden ble det leir nr 2 i en slags sump, men ingen bedre plass i umiddelbar nærhet.

Dag 3, onsdag. En hard start gjennom kratt og bratte sider opp til 900 moh, men så endelig begynner man å ane konturene for selve parken. Det merkes godt at humøret innvirker på hele kroppen når man får betalt for slitet i myr og skog, og kommer opp til en slik fortsettelse. Vi går innover på blandet terreng, noe stein og ur gjør at beina får jobbe litt her og, men ikke noe i forhold til halvmeter dyp gjørme. En liten rast og et par små ørreter til ekspedisjons firbeinte, gikk turen videre opp mot 1000 moh, og et vann med et merkelig navn som jeg ikke husker nå, tjeaovlisjaervih eller noe sånt.

Dag 4 og en nydelig Torsdags morgen. Blå himmel og steikende sol er ikke å forakte på morningen. Vi bruker litt tid på campen her, fisker litt og tar oss en liten topptur til Reinfjella. Men utpå dagen ser det ut som det skal bli litt mere utfordrende vær, og på ettermiddagen bestemmer vi oss for å pakke sammen å bevege oss østover mot Rotnan. På turen østover begynner det å regne noe, men det gir seg ganske fort, og Bjørn-Sigve fikk konstatert at et regntøy som er helt tett gjør deg like våt uansett om du er i aktivitet. Men etter noen timers tur ankommer vi Rotnan, og får raskt en positiv opplevelse av fisket her.

Torsdags kveld og fredag går til fiske og kos, til tross for at vinden kom på besøk fredag. Vi lager oss knallgode fiskemiddager både torsdag og fredag. Etter en lang dag fredag, beslutter vi å sette kursen litt nedover i terrenget, og begynne tenke på veien hjemover igjen. Vi følger reingjerdet et stykke nordover og kommer etter mye stein og ur, frem til en egnet leirplass for kvelden. Det blåser godt, og har regnet litt å turen, så det ble utrolig godt å komme seg rett i teltet og tilberede middagen derfra.

Det er koslig og ikke minst praktisk å ha telt vegg i vegg når det blåser ut og man skal lage mat sammen. Man får forresten noen enkelt humor når man har begrenset publikum i flere dager....
Siden vi nå er 1.5 mil fra utganspunktet, vurderer vi å droppe siste camp lørdag og bare gå helt ned samme dag. Det blir en lang tur, men vi bestemmer oss for å forsøke. Det blir som vi tenkte en lang tur, men det går faktisk ganske radig. Vi startet 13:00 og er nede 19:00. Det blir et etterlengtet gjensyn med bilen, hvor vi straks setter kursen mot Mosjøen og første og beste pizzasjappe.

Til slutt får vi takke for denne gang, og håpe vi kommer tilbake. Det er enda mye av parken igjen og utforske. Vi var meget heldig med været, og kanskje mest fordi vi ikke hadde de store forventningene, været blir det det blir, ikke noe man kan gjøre med. Man gjør seg alltid nye erfaringer, vurdere om du virkelig trenger alt du pakker, og kanskje det er litt risky og bare satse på å forsyne seg fra naturens spiskammers. Men alt i alt en super tur, og ny tur må straks planlegges.

Hilsen Espen, Marianne og Bjørn-Sigve

Tur til Stor-Sylen

2010-07-29T18:30:00.000+02:00

Lørdag 24. juli var forholdene perfekt for en tur til Syltoppen, det var bare noen få skyer på himmelen, ingenting vind eller regn, bare flott vær. Stien var også stort sett tørr og fin, med noen få våte partier. Bortover fulgte vi det som egentlig er vintermerkingene mot Storerikvollen før vi tok av mot Sylmassivet, og tilbake igjen fulgte vi den nye merka løypa som er veldig lettgått med plankevei over de verste myr partiene.

Ved foten av Stor-Sylen begynner vi å lure på om dette egentlig er en god idè? For folk med en anelse høydeskrekk ser ruten opp meget tøff ut.

Det går oppover sakte men sikkert, og utsikten blir bare bedre og bedre for hvert steg man tar. Dette er en populær rute å gå, på veien opp så vi rundt 50 personer i alle aldre.

Vell oppe på toppen venter en fantastisk utsikt, både innover Sverige og Norge! Etter min mening er dette kanskje den flotteste turistatraksjonen i trøndelag, dog er turen ganske drøy, den er på ca 2 mil og vi brukte rundt 8 timer fram og tilbake fra parkeringsplassen ved Nedalshytta, men jeg vil anbefale den på det sterkeste for alle som ikke er dårlig til beins.

Det smeller rundt teltet

2010-07-26T16:43:00.001+02:00

Sist ukes tur til Femundsmarka ble ikke den helt store opplevelsen på fiskefronten, bare en liten ørret ville la seg lure denne gang av meg. På Litl-Svartsjøen er det visst de mindre ørretene som regjerer, jeg snakket med en gjeng som hadde gått til samme vannet og de hadde også bare fått småfisk i underkant av 200 gram. De hadde tatt alle fiskene på dupp og mark, mark hadde jeg klart å glemme igjen hjemme denne gang...
Derimot var det været som skapte mest liv på turen, like etter dette bildet ble tatt begynte regnet å piske på duken, og det hørtes ut som om noen fyrte av med kanoner utenfor teltet. Det er begrenset hvor trygg man føler seg bak en tynn nylon vegg når det lyner og tordner rett utenfor.
Dette ble bare en snar 3 dagers tur, men om en uke møter jeg Bjørn og fruen for en ukes tur på Børgefjell. Ingen av oss har vært der før, men vi har jo hørt mye bra om området så vi håper og tror på en flott tur.

-Espen-

Drømmefisk i Femundsmarka

2010-06-28T01:21:00.001+02:00

Denne flotte fisken på litt over kiloen fikk jeg ved Søndre Skarpåstjønna, vannet virket i utgangspunktet helt dødt, men plutselig ut av ingenting bestemte den seg for å bite. Noe som resulterte i en serie gledesrop fra min side.
Dessverre klarte jeg å miste denne fine kniven som er på bildet en plass mellom Skarpåstjønna og på vei mot Svartsjøen, den har inngravert hunter på bladet, hvis noen skulle være så heldig å finne den så ta kontakt!

Det er plasser som dette man lengter tilbake til når man sitter fast i byen i et zombie liv mellom jobb, regninger og stress. Ingen bekymringer, penger betyr nada og stress er et fremmedord, det er det jeg vil kalle et luksus liv.

Det er i grunn lekende lett å leve det gode liv i femundsmarka, når koier som det her står åpen for alle som måtte ønske å ligge over for en natt eller to. Dette er Gubbtjønnbua som ligger idyllisk til ved et lite vann litt vest for Svartsjøen.
Mange mener at det er alt for mye folk som ferdes inne i nasjonalparken til at de vil kalle det villmarksliv, men det er bare å holde seg unna de mest brukte stiene, så er du aleine. Terrenget er uansett så lettgått at det egentlig er bare tull å traske på de gjørmete stiene som de fleste bruker. Fra jeg forlot stien som går langs Røavassdraget møtte jeg ikke en eneste person før jeg kom til Mugga, derimot gikk jeg rett på en elgku ved Skarpåstjønna.

Denne harren fikk jeg i en av vikene i Mugga, jeg hadde uheldigvis ikke vekt med meg, men den var nok ikke langt unna halvannen kilo. Den satte et bra punktum for denne turen, jeg skal snart tilbake.

-Espen

Fosen

2010-06-19T20:05:00.000+02:00

Denne herligheten på Fosen tar det bare en halvannen time å gå til fra parkeringsplassen, du må riktig nok slite deg opp gjennom bratte bakker med krattskog, men vell oppe over skoggrensen er det uten tvil verdt det!

Her venter det masse fin fisk i halvkilos klassen, men det skal også være en del større fisker der på godt over kiloen. Flere ganger under min 3 dagers tur så jeg store fisker som var oppe og vaket, noen var også ivrige høydehoppere.

Dette er et veldig flott turområdet enten om du vil dra på en liten helgetur, eller om du ønsker å vandre innover fjellene i en uke eller to, fiskevannene ligger på rekke og rad med mange muligheter uansett va du velger.

God tur!

-Espen

Bomtur

2010-04-28T12:57:00.002+02:00

Ikke alle turer er som et eventyr. For et års tid siden var jeg på tre flotte turer til Hitra, hvor vi hadde fint vær, masse fisk og ellers det som sammenlignes ved en fin tur. Da hadde det vært varmere i luften og lite nedbør, det har det ikke vært i år. Uansett skulle jeg utnytte muligheten for å dra på årets første fottur i april, på vei til startpunktet for turen begynte jeg å føle ugler i mosen, isen var bare delvis gått av vannene.

Turen startet forholdsvis bra, jeg skulle bare følge en skogsvei ca fem kilometer fram til et lite vann ved enden av veien, rett før jeg kom fram til vannet tar to store havørner av et par hundre meter framfor meg. Jeg har jo tenkt tanken på at ørnene kan ta tak i hunden min mens den løper fritt, men disse var så svære at jeg var i grunn mest redd de skulle prøve seg på meg.

Mest sannsynlig var disse fuglene mette etter et måltid med hare, eller kanskje et lite rådyr.

Utpå kvelden kryper jeg inn i teltet, og ikke lenge etter begynner regnet dryppe på duken og vinden å riste veggene, uten at det berører meg så mye, jeg faller lett i søvn.

Jeg våkner i seks tiden på morgenen av at inerteltet ligger nesten klistret oppå ansiktet mitt og soveposen, alt er fuktig. Jeg kryper ut og ser at det har kommet et lite snøfall i løpet av natten, i tillegg har det vært en del vind og en litt slurvete telt oppsett må ta ansvar for at teltet ikke er helt som det skal.

Jeg lager frokost og koker kaffe, og like etterpå bryter jeg leir og begynner å gå. Det tar ikke mange meterne før jeg skjønner hvordan tegninga for dagen kommer til å bli, jeg er våt fra midt på låret og nedover. Ting er i grunn veldig lite trivelig, myra er ekstra våt og ikke spesielt lett å ferdes i. Omsider kommer jeg fram til et vann jeg forsøker fiskestanga i, etter noen kast får jeg på en liten ørret, men den var så slank at det så vidt var motstand i snøret. Fisken var omtrent like spennende å få som å slippe en luktfri fjert.

Jeg ser på kartet etter mulige leirplasser og bestemmer meg for å gå mot et vann noen kilometer sørover, i mellomtiden har ikke forholdene rundt blitt noe særlig bedre, det begynner også å snø enda mer.

Det føles som jeg går i bortovermyr, nedovermyr, oppovermyr, våt myr og jævlig våt myr. Den eneste regelen som gjelder når man går gjennom et helvete er; fortsett å gå! Og det er akkurat det jeg gjør, jeg går hele veien over øya til jeg møter på riksveien, og der ringer jeg etter taxi. Jeg vil hjem!

Av og til er det bedre med ræva i en sofa og Champions League på tv, enn gjennomvåt utpå en myr midt mellom ski- og fiskesesong. Lars Monsen hadde nok ristet på hodet av meg, men nå er det da tross alt forskjell på folk.

-Espen

Påsken 2010

2010-04-06T11:36:00.001+02:00

Da var påsken over for denne gang, og jeg sitter igjen med en god følelse. Startet dagene med noen små dagsturer ilag med min kjære, her i Bodø og Valnesfjord. Lørdag dro jeg og Marianne (min tidligere nevnte kjære) til min søster og Øystein i Grønnås (fauske). Etter en kraftporsjon pizza på lørdagskveld, bar turen søndags morgen til Saltfjellet med 15 turglade huskier i hengern. Jeg og Marianne kjørte 7 av dem, og fikk oss en fantastisk tur. Hardt og knallgodt føre overalt, og kritthvite vidder med sol fra en himmel som var kjemisk fri for skyer. Etter ca 2 timer og 2 mil (litt fortere en ski altså), ankom vi Søndre Bjøllåvatn. Her ble det tradisjon tro pølegrilling, kvikklunsj appelsin og et som hører til, før vi returnerte. Turen ble så bra at vi tok reprise på Mandag, da med isborr og pilker i sleden. Ingen fisk ble det, men det var kanskje litt kort tid til å fange stor-røya som det vist nok skal være noen av, men nok en super dag ble det. Takk for turen! Flere bilder finner du på Huskies.no

Nå er arbeidsuka begynt, og igjen sitter jeg litt solbrent i ansiktet, men lykkelig. Ute fortsetter godværet, og jeg kan ikke la være å begynne glede meg til sommersesongen er igang igjen, samtidig kverner en liten plan om maitur tilbake til Bjøllåvatn eller Suliskongen som vi ikke nådde tidligere i vinter.

-Bjørn-

Trekanten

2010-04-03T01:33:00.001+02:00

Trekanten i Trollheimen er kanskje den mest populære ruten til Trondhjem Turistforening, både sommer og vinterstid, og det er ikke vanskelig å forstå. Ruten går gjennom et fantastisk flott fjellandskap som vanskelig lar seg beskrive med ord, den må nesten oppleves, men sånn er det jo med alle naturopplevelser.

Tirsdag startet jeg og Stian med å gå fra parkeringsplassen ved starten av Gjevilvatnet til Gjevilvasshytta, etappen er på en knapp mil, og på grunn av en topp preparert løype, noe som vanligvis er helt fjernt for oss, tok den etappen bare litt over en time. Vel framme ved hytta klokken 12.30 tok vi oss en kopp kaffe og bestemte oss for å gå videre til Jødalshytta, det var jo bare 17 km dit og vi hadde jo hele dagen på oss. I tillegg var det sol og fint vær, ingen grunn til å sitte hele dagen uten å gjøre noe som helst.

Ruten var i grunn lett å gå med gode ski forhold, litt opp og ned fjellsiden ble det, men uten de helt store prøvelsene.

Litt stiv og støl kom vi fram tidsnok til at vi fikk skiftet om og satt oss ved middagsbordet, der vanket det suppe til forrett, kjøttkaker til hovedrett og karamellpudding til dessert. Alt hjemmelaget på hytta, kunne ikke vært mer fornøyd med maten, og nesten som vanlig spiste jeg litt for mye og var i realiteten klar for senga rett etter middag.

Onsdagen startet med mye vind og dårlig feste, men det gikk seg til når vi kom i le for vinden på nordsiden av Trollhetta. Vinterruta mellom Jøldalshytta og Trollheimshytta går på grunn av ras fare på sommerruten rundt på vestsiden av Trollhetta. Etter å hå fulgt fjellsiden i kanskje 13-14 kilometer kom vi til en kjempeflott og lang utforbakke (bilde 1) ned fjellet og inn i skogen mot Trollheimshytta.

Denne ruta er på rundt 2 mil og er også ganske så lett, vi brukte i underkant av 5 timer den dagen. Når vi kom fram vanket det en ny 3-retters måltid, dette vil jeg kalle luksus til fjells!

Torsdag ble siste dag, og da startet den virkelige prøvelsen. Rett etter avgang fra hytta startet en stigning gjennom skogen før vi kom til en dal som var et par kilometer lang (bilde 2), og deretter rett opp en fjellside. På det høyeste var vi litt under 1400 m over havet og hadde steget ca 800 høydemeter fra hytten. Kan trygt si at jeg måtte langt ned i kjelleren for å hente krefter til de stingningene! Det kjedelige var at da vi begynte å gå var det klart og fint vær, men når vi kom til toppen var det tåke og snø, noe som betyr null sikt uansett hvor vi prøvde å se. Da var det bare å komme seg ned kjappest mulig.

Framme igjen ved Gjevilvasshytta ble det et lite kort opphold før vi dro videre til parkeringsplassen hvor taxien ventet.

Det stoppet på ca. 70 km på tre dager for oss, noe som var nok i massevis for meg.

Vil gjerne berømme Turistforeningen for den jobben de gjør i fjellet, de gjør det mulig for vanlige folk å ferdes i relativt tøffe strekninger. Man trenger ikke hete Monsen eller Ousland for å dra på lange turer til fjells.

-Espen-

Våryr

2010-03-28T18:59:00.000+02:00

Nå som vi har gått over til sommertid, dagene begynner å bli lange og lyse, og våren er like om hjørnet, begynner tursesongen for fullt for min del. I vinter har jeg stort sett ligget i dvale, bortsett fra en tur i Sulitjelmas mektige natur og en kjapp tur til kvitfjellhytta i Stjørdal.

Det er nå det virkelig begynner. Først ut er den berømte trekanten i Trollheimen, den går mellom de betjente hyttene Jøldalshytta, Trollheimshytta og Gjevilvasshytta.

Senere skal øyer besøkes, Hitra, Landegod og Værøy med flere.

Nasjonalparker, Rago, Børgefjell, Gressåmoen og Skarvan og Roltdalen, det spørs bare hvor mye man får tid til.

Skal også prøve å lure laksen i Målselv, men må sikkert ta til takke med masse harr i år også, ikke at det er så galt, tvert om.

Våren, sommeren og høsten skal i hvert fall brukes til å utforske fjell og daler, innsjøer og elver, og skog og vidder.

Med telt og sovepose i sekken skal jeg tilbringe tiden på et tusen stjerners hotell.

-Espen

Kvalhornet forsøk 2

2010-02-21T15:41:00.000+01:00

Som beskrevet lengre ned på siden har undertegnede prøvd på topptur til kvalhornet tidligere. Men med en litt tidligere start og litt mere gjennomtenkt bekledning klarte vi å nå toppen denne gang. Det ble en sekundrask stopp på toppen, da været var samme som sist, rundt 18 minus og frisk bris i ansiktet. Det var en grei tur oppover, men turen ned ble en dårlig opplevelse. Det startet bra, men slutten var preget av bratte heng med isende skare på toppen, akkurat så tynn at du datt gjennom, og styringen ble lik null. Gikk vel gode to timer ned og gjensynet med bilen var ganske så godt. Men samvittigheten er alltid god etterpå. Med på turen var Bjørn, Marianne, Terje og Kine. (Kine og Terje er kollegaer av Marianne. I tillegg startet også Sunniva på turen men måtte snu tidlig)

Dag 4, siste.

2010-02-06T13:39:00.001+01:00

Da sitter vi på Sulitjelmas lokale kafé, og Espen har gått amokk i
kakedisken. Turen ned idag ble tradisjon tro ikke så enkel som
planlagt. 17 minus har blitt til 0, og snyen laver ned, dårlig sikt og
gjennsnydde spor gjorde det vanskelig å finne rette veien ned selv med
GPS. Det er ganske skremmende å se hvor fort været på fjellet kan
gjøre deg "blind", ikke ser man om det går oppover og plutselig sklir
man nedover en skrent. Men etter noen stavtak kom vi ned til bygda.
Her har vi en god time å slappe av på før bussen går tilbake til
Bodø. Om man er helt stille kan man høre noen tuborg står å roper i
kjøleskapet hjemme. Takk for turen, Norge byr på mange fantastiske
opplevelser med store kontraster!
Hilsen Espen og Bjørn

Dag 3

2010-02-05T17:12:00.001+01:00

Endelig var vinden løyet, og sola skinte fra blå himmel i morges. En
fryd å stå opp. Vi tok det roligt imorges, spiste nok en porsjon
grøt og begynte sånn smått å pakke sammen. Vi hadde bestt oss for
å gå halve veien tilbake igjen å ta siste natta i telt å bare
slappe av. Avgang klokken 1130 og det gikk ikke mere en en liten time
før vi var ved stedet vi skulle campe. Til sammenligning brukte vi 2
timer herfra til hytta igår, alt går så mye bedre når været er bra.

Etter at vi kom hit har vi satt opp teltet, bygd levegg rundt og til
og med laget utedass av isblokker, den ble så bra at vi ble stående
å beundre den etterpå :-) No ligger vi i soveposen og venter på at
tiden skal gå, ikke så mye å ta seg til nå, litt hustrig her inne
med -18. Snart blir det middag og kveld, også er det ned til bygda i
morgen.

Dag 2

2010-02-04T20:24:00.000+01:00

Dagen idag startet med like mye vind som i går. Likvel valgte vi å
surre oss inn i klær å gjøre et forsøk på å fortsette ruta, vi
kom 200 meter. Det var bare å snu, vinden gjorde slik at vi ikke
klarte se så alt for mye. Men tilbake utfor hytta tenkte vi at dette
ble for enkelt, så vi valgte gå litt tilbake å følge et scooterspor
innover mot Lomihytta, litt lavere i terrenget. Det skulle ikke være
så langt, men nok en gang tok gutta fra kalkutta noe feil. Vinden kom
rett imot og stien som vi skulle følge til slutt var nok mere
sommerkos, for den gikk ned en fjellside hvor sny og vind hadde
gjevnet den ut til en fin helling som kun en god alpinist ville likt.
Etter noen svette minutter nedover og noen lange minutter bortover kom
vi endelig til en lite sjå som heter Lomihytta. Vi fikk fyrt i og
omsider er det varmt her, så nå skal vi spille kort mens maten siger
og klærne tørker. Imorgen er plan å trekke noe tilbake, men å telte
siste natta. Ikke noe topptur men slik er det med dette været.

Dag 1

2010-02-03T15:46:00.005+01:00

Etter bussturen fra Fauske, startet årets første langtur fra Sulitjelma. Vi fulgte en scooterløype helt frem til første stopp, Ny-Sulitjelma, en av nyere hytter med strøm. Her var det alltid lys og varme, med to etasjer og 5 soverom. En tysk fjellvandrer var eneste person som var å finne på hytta.

Det har blitt noe mere vind en ønskelig, og det fyker godt ute. Tempen var -12 i formiddag og det blåser vel kuling ute nå. Vi får håpe det løyet litt til vi skal gå videre i morgen. I morgen blir det telt ved foten av Sulkskongen om været står oss bi.

Hilsen Espen og Bjørn

Kaldt i høyden.

2010-01-31T13:36:00.002+01:00

Jeg og Vidar skulle på en topptur i helga, og utvalgt topp ble Kvalhornet i Valnesfjord.

I Bodø var vinden sterk og ufyselig, men ved startpunkt i valnesfjord var det nesten vindstille. Litt guffent før i begynnelsen med tynn skare og tynt med snø + mye skog.

Undertegnede hadde noe smale feller og ble plaget på hard skare. Et knøvvelfall i nedoverbakke etterfulgt av en serie nye fall frem og bak da jeg skulle reise meg, hjalp heller dårlig :-)

Men etter en hard start løsnet det, og det ble betydelig enklere å gå. Høydemeterne begynte å rulle og utsikten var upåklagelig. Merkelig nok merket vi lite til vinden som samtidig preget områdene rundt.

Man kan kanskje antyde på ansiktsutrykket at jeg begynner bli litt sliten ja, må bare innrømme det, men utvilsomt god trening for hele kroppen.

Her har vi endelig fått øye på toppen. Vi tar en kjapp vurdering, og bestemmer oss for å prøve å nå toppen selv om sola snart går ned, det er fremdeles ubetydelig vind, og motet er på topp. Men så går det nedover, sola forsvinner og temperaturen faller fra minus 13 til minus 21, og vinden som har spart oss i hele dag kommer snikende. Når vi står på 800 moh har vi bare siste 100 meter stigning igjen, men da merker jeg at jakken er froset, undertøyet begynner å frys, og da jeg skal rette på hua, er den og frosset fast i håret. Det blås nå såpass at effektive kuldegrader blir under minus 40. Vi snur! Men vi må skifte først, og det er vel den kaldeste opplevelsen jeg har hatt, evver!! Jeg må i ettertid innrømme at jeg ble seriøst bekymret da vi bestemte oss for å snu. Men men, turen ned tok nøyaktig 25 minutter, og det var morsomt til tross for et frossent ansikt. Under ser man innsiden av jakken da vi endelig hadde kommet ned igjen.

Det blåser hardt på toppene

2010-01-17T21:33:00.000+01:00

Dag 2 på beiarfjell ble ikke helt det vi håpet på. Kuling, bitende kulde, og snøkov gjorde at vi etter frokost bare pakket sakerne å dro ned igjen. Dermed ble det ikke pølsegrilling å skikjøring denne gang, men det været får man ikke gjort noe med. Vi kommer sterkere tilbake, det er meldt noen få mm nedbør til uka som jeg håper kommer som snø slik at skiene får luftet seg igjen -Bjørn-

Gjennsyn med sol og skiføre

2010-01-16T18:52:00.000+01:00

Da sitter jeg, Marianne, Torgeir og Therese, å venter på at den
nykokte gryteretten skal fortæres. Det er med stor glede at det var
hvite vidder her oppe på Beiarfjell. Nå sitter vi i Tverrbrennstua å
tenker på for en super dag det skal bli imorgen. Bilder og mere
kommentarer kommer imorgen. -Bjørn-S-

Godt nyttår

2010-01-02T16:37:00.002+01:00

Da har smellene akkurat roet seg, lurer egentlig på om folk er for full til å sende opp alt på nyttår slik at de må smelle av siste rest i dagene etterpå. Det er med stor entusiasme jeg ser at snøen laver ned! Feller og binding til topptur er bestilt, har også bestilt en Paris-pulk, skal vise bilder av den når den kommer. Billig og enkel pulk for lengre turer. Jeg har også produsert mitt første plagg etter innkjøpet av symaskin, en stk vindvott er klar. Noen små kosmetiske feil og hadde kanskje lurt litt på produsenten om jeg hadde sette den i butikken, men alt i alt et vellykket prosjekt, den er varm som bare det med noen gode votter inni. Ingen turer er planlagt så langt, men jeg skal ta arbeidsturnusen fremfor meg og velge ut noen datoer og prosjeketer, enda står jo saltfjellet like uberørt fra våre fotspor. Vi får se.. Hilsen Bjørn-Sigve

Siste tur i år.

2009-12-28T18:02:00.002+01:00

Siste tur for året. Jeg og min elskede Marianne, har tatt sekken på ryggen å dratt til løpsfjellet i Bodø. Ingen strabasiøs tur med store utfordringer, men mest bare for turens skyld. Ute er det -13 og liten kuling, men vi har funnet en fin dal som neste er vindstille. Da vi fyrte primusen ista ble det herlig +20 i teltet :-) Vi blir her til
imorgen å trasker ned til jobb å hverdag. Vi er begge enig om at vi gleder oss til skiene kan pakkes frem. God Nyttår :-) Hilsen Marianne og Bjørn

Ny side!

2009-12-26T18:23:00.001+01:00

Da har vi bestemt oss for å avvikle den gamle "paatur.net" Siden ble vanskelig å oppdatere for flere personer, og noen er mere aktive en andre. Vi har derfor valgt å opprette en BLOGG i stedet, hvor vi ikke har så mye albumer osv, men mere en ren oppdatering hva vi driver med. Det er Espen og Bjørn som står bak denne bloggen, men det kommer flere besøkende underveis. Håper dere synes dette er en bra løsning som dere vil følge med på.